VANLIGE PLANTEARTER

I Norge har vi en del forskjellige plantearter som stikker hodet opp av bakken i de tidlige vårmåndene.


                                                                                HESTEHOV:

"Hestehoven er en av de første plantene som blomstrer om våren. På snøfrie og varme lokaliteter kan de gule blomstene titte fram allerede i desember og januar, men normalt er blomstringstiden i mars og april i Norge.
Den er en flerårig urt med en kraftig og skjellkledd stengel. Om våren har planten en enkelt gul blomsterstand, som er kjent for de fleste. Når blomstene forsvinner utvikler planten etterhvert store grønne blader som ofte dominerer vegetasjonen der de vokser. Rotsystemet er omfattende og dyptgående, og det er ikke noen enkelt plante å luke bort fra en hage.
Arten finnes nokså vanlig i det meste av landet. Den er en klimatisk hardfør plante som kan vokse helt opp mot høyfjellet." - https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=1200'

20/4/15

                                                                              HVITVEIS:

"Hvitveis er en av våre mest karakteristiske vårplanter. Den forekommer ofte i store tepper og det er på grunn av den forgreina underjordstengelen. Bladene står enkeltvis opp fra den underjodiske stengelen. De tre stengelbladene sitter på lange skaft og er dypt trefliket eller tredelte. Hvitveis vokser i åpen løv- og barskog, litt næringskrevende. På kysten finner du den også i åpen lyngheivegetasjon. Den finnes også opp i fjellet til omkring 1000 m. Den er vanlig i det meste av landet nord til Nordland. Den er sjelden eller mangler på det øvre Østlandet og i indre fjord- og dalstrøk på Vestlandet. Planten er giftig og har blitt brukt utvortes som medisinplante. Den kan gi blemmer og åpne sår." - https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=290

27/4/15

                                                                            LØVETANN:
"Løvetann er kanskje den vakreste ugressplanten vi har! Den store gule blomsterstanden lyser opp i vårsolen, men om natten eller i regnvær lukker den seg igjen.
Det vi kaller løvetann er egentlig en stor slekt med mange forskjellige arter. De ulike artene er ofte vanskelig å skille fra hverandre.
Ser du nøye etter, vil du se at den store blomsten egentlig er en samling av hundrevis av små blomster, som ser ut som små tunger. Man sier ofte at blomstene sitter sammen i en kurv, og løvetann tilhører det vi kaller kurvplantefamilien." - https://www.miljolare.no/artstre/?or_id=601



8/6/15

RAUDKLØVER:
"Kløver, planteslekt i erteblomstfamilien, bladene er trekoblede med akselblad delvis vokst fast til bladstilken. Blomstene er samlet i hoder eller hodelignende stender, kronen er rød, hvit eller gul og blir sittende på etter at den er visnet. Som andre belgvekster har kløver en eiendommelig mekanisme til vinterbeskyttelse av overvintringsknoppene i øvre ende av rot eller rotstokk. Ved at hovedroten trekker seg sammen (hos rødkløver opptil 10 %), trekkes knoppene ned under jordoverflaten."- https://snl.no/kl%c3%b8ver/botanikk








ANALYSERING OG SAMMENLIGNING AV ARTENE:

LIKHETER MELLOM PLANTEARTENE	ULIKHETER
Alle har forholdsvis sterk stilk
De kan vokse under vanskelige kår (i asfalt)  Klimatisk hardfør	Noen arter er truet
Kommer om våren (i april)
Gule, lilla og hvite kronblader
	Varierende voksesteder (lavland, høyfjell og fuktige myrer/sumper
God værbeskyttelse/overlevelse (hårete stilk blader, vekststeder)

 https://www.miljolare.no/aktiviteter/varen/artslister/varblomster for å se flere  vårarter

                                                 BILDER AV ANDRE PLANTER:

                       
                      SYRINER   1/6/15                                               BLÅVEIS 27/4/15                                   

TREKKFUGLER

"Trekkfuglene kommer i flere bølger utover våren. Først ute er vipa og sanglerka. De overvintrer i Vest-Europa og kommer noen ganger allerde i februar/mars. I milde vintrer kan enkelte til og med overvintre i sørlige deler av Norge.

Litt seinere på våren, i april, kommer fuglene som overvintrer i Midtøsten og Nord-Afrika. Linerler en av dem. I begynnelsen av mai kommer svarthvit fluesnapper og løvsanger fra sine overvintringsplasser i det tropiske Afrika. De siste trekkfuglene kommer ikke til Norge før i mai/juni. Det gjelder blant annet gjøk og tårnseiler, som overvintrer i det sørlige Afrika. Nedenfor har vi skilt mellom såkalte kortdistansetrekkere, de som overvintrer i Europa og Nord-Afrika, og langdistansetrekkere, fugler som overvintrer i tropiske strøk." - http://www.miljolare.no/aktiviteter/varen/artslister/trekkfugler





KORDISTANSETREKKERE: reiser kortere distanser for å overvintre
LANGDISTANSETREKKERE:reiser lengre distanser for å overvintre

I dag den 20.04.2015 så vi et par trekkfugler vi har lyst til å dokumentere. Disse artene fant vi ut hvilke var, men først må vi svare på spørsmålet: Hva er trekkfugler, og hvorfor finnes det?


Trekkfugler, fugler som etter at hekkesesongen er slutt, flytter fra høyere breddegrader, så vel i nord som i sør, mot lavere breddegrader. De kommer tidlig om våret, og drar sent om høsten. De flyr ofte i en pilformasjon. I løpet av denne perioden merket vi noen grupper av fugler som fløy i denne formasjonen.









SANGLERKA:





De overvintrer i Sørvest-Europa og kommer noen ganger allerde i februar/mars. I milde vintre kan enkelte til og med overvintre i sørlige deler av Norge, eller i Danmark.


Sanglerka er en fugl innen lerkefamilien. Navnet kommer av deres velkjente plystring. Den har en forholdsvis liten kropp (mindre enn en due, men større enn en gråspurv). Fuglen hekker for det meste i Europa og Asia. I Norge finner vi fuglen for det meste på Østlandet og langs kysten i sør. Fuglen er ganske avhengig av varme. Hvis den lever et sted med minusgrader/ der vannet fryser til is, kan fuglen få dødelige konsekvenser.


Sanglerka kommer til Norge vanligvis i april. Om det ble en kort vinter kan vi kanskje se fuglen i slutten av Mars. Vi observerte fuglen den 19. April.




LINERLE:



Denne fuglearten er et medlem av erlefamilien. Fuglen er 15-19 cm lang. Fuglen overvintrer i Sør-Europa (i Nord-Afrika og i Midtøsten). I likhet med sanglerka kommer den tilbake til Norge i April. Vi har observert store piler med fugler på vei hjem i den første uka av April. Denne fuglen så vi den 23. April.


SVARTTROST:
observert den 27. april (man.)





"Kjennetegn: Hannen er helt svart med oransjegult nebb og en gul ring rundt øyet. Hanner i sin første vinter har mørkt nebb som lysner utover seinvinteren. Hunnen er mørkebrun med litt lysere strupe og bryst. Fra februar av synger den med en melodiøs plystring av fløytende og jodlende toner.
Utbredelse: I Norge hekker svarttrosten over det meste av Sør-Norge bortsett i fra høyfjellstrakter.
Forflytninger: De fleste svarttrostene trekker til Storbrittannia og Kontinentet i perioden september til november, men en del overvintrer regelmessig. Overvintrende individer kan finnes så langt nord som til Troms, men overvintring er vanligst langs kysten av Sør-Norge.
Næring: Svarttrosten opptrer i stor grad på bakken innunder busker der den søker etter meitemark, snegler, insekter, bær og frukt.
Hekkebiologi: Reiret plasseres godt skjult på bakken eller lavt i en busk eller et tre i ly for vær og vind. Eggleggingen skjer i april, og to kull er ikke uvanlig i Sør-Norge. Eggene klekkes etter rundt 13 dagers ruging, og ungene er flygedyktige to uker seinere."-
http://www.miljolare.no/artstre/?or_id=526

LIKHETER	ULIKHETER
Trekkfugler	hekker i april
Overvintrer v/ ekvator (noen ganger nærmere den nordlige polen)
Oppholder seg over bakken/på bakken
	ulik størrelse/kroppsfasong vingestørrelse

 

https://www.miljolare.no/aktiviteter/varen/artslister/varblomster?artsvisning=liste
http://naturvernforbundet.no/naturvern/vare-vanligste-vartegn-article14521-149.html

HVORFOR HAR VI VÅR I NORGE?

I Norge har vi fire årstider. Grunnen til at årstidene veksler er jordaksens helling (ca 23,5 grader). Når jorden kretser rundt solen heller den alltid i forhold til jordbanen. Hadde jordaksen stått rett opp hadde det vært 12 timer dag og 12 timer natt hele året. Da ville det heller ikke vært noen temperaturforskjeller mellom sommer og vinter.


Men grunnen til at akkurat Norge har årstider er at solstrålene treffer bakken med varierende vinkel utifra hvor i banen jorda er. Om sommeren heller jorda med nordpolen mot sola. Da er det sommer i Norge, men vinter i Australia.



Så jo nærmere ekvator du kommer, jo minde variasjon i årstidene er det. Dette skjer fordi solstrålene alltid treffer ekvator uansett hvilken retning den heller i (mer eller mindre).


Ordet vår kan vi definere som:
Perioden mellom vårjevndøgn til sommersolverv (92, 8 døgn av 365).
 OBS: Dette gjelder kun på den nordlige halvkule (på den sørlige er det motsatt).
Kalendarisk kan vi definere vår som måndene mars, april og mai.




Sommersolverv er 21.-22. Juni. Da står sola på sitt høyeste, og dagen er på sitt lengste (i Norge). Vårjevndøgn er 20.-21. Mars. Da er  dag og natt like lang over hele jorda.


Kilder: https://snl.no/%C3%A5rstider og Underveis 8 (Geografi)

FORKLARING AV PROSJEKTET VÅRT

Vi har bestemt oss for å forske på de vanligste vårtegnene. Måten vi har valgt å framstille prosjektet på er via blogg. På denne bloggen skal vi dokumentere og analysere bilder, kilder og oppdagelser vi gjør.


IDEMYLDRING:


Problemstillinger:

• Hvorfor kommer våren?


• Er det en sammenheng mellom de dyre/planteartene som viser seg først?


• Hvorfor har vi trekkfugler, og når kommer de?


• Hvorfor har vi årstider?

LG: Tar bilder og ser på plantelivet (litt dyreliv også).
LN: Studerer Hestehover og vanlige vårplanter.
AA: Ser etter trekkfugler og dyreliv.


Vi kommer til å ta bilder og dokumentere hver vår ting annenhver/hver tredje dag (når vi finner noe som er verdt å dokumentere). Alt dette blir samlet til ett innlegg på mandager.



LISTE OVER TYPISKE VÅRTEGN:

• pollen
• hestehov, løvetann og andre vårblomster
• gåsunger
• varmere vær
• trekkfugler som har overvintret i et annet land vender tilbake
• trær, busker og planter slår ut i blomst